Alt jeg forlater
I går kveld ringte Arne, en venn og fortalte at konen hans er død. Hun har vært syk lenge, men likevel, når det endelig er her, da slår erkjennelsen inn.
Jeg liker ham - hans positive energier, og misunner han også (litt) hans sjeldne langvarige kjærlighetsforhold til konen sin.
Han var oppspilt - måtte fortelle i detaljer om døden og etterpå. Nok i sjokk. Og hva kunne jeg si ?
Gi sorgen plass. Det var det jeg sa. Du får ikke denne tiden igjen. Og la den sette spor i deg. For dette er avslutningen på noe - deg og henne -som ikke kommer tilbake.
Alt det jeg forlater med hele meg - noe som jeg tror ikke setter sport, andre ting (mennesker) som jeg bevisst forlater - og noen jeg ønsker å ha i livet mitt, men som velger å forlate meg.
For hvordan er jeg selv med forlatelser i eget liv ?
Alle forlatelser setter spor. For de har vært i meg og laget minner, gitt glede og smerte. Og de som er med smerte er dem jeg ikke vil forlate - som er halve, fordi motparten allerede har visket meg ut av livet sitt.
Noen smerter må løftes fram. Den erkjennelsen er viktig, det å gi slipp - for å gi og få plass til andre mennesker som jeg møter på min livsvei. Hvis jeg - og du - klamrer oss til alt som ikke er, men var - vil vi ikke være i stand til å ta i mot det nye som kommer.
Og er tankene dine bare fokusert om fortiden, at nåtiden, og spesielt den nære fremtiden, allerede er fullbooket. Av noe som ikke er, ikke eksisterer.
Derfor gjør jeg ofte en personlig status-oppdatering over forlatelser. For å minne meg på at andre mennesker, med godhet og kjærlighet kan komme inn i livet mitt - bare jeg rydder plass for dem.
Og i dette klokskapens univers, hvor ting i ettertid alltid ses i et annet liv, så går jeg noen ganger inn og gjør rettelser. Sier unnskyld, ærlig, - alltid ansikt til ansikt, - og ber ikke om tilgivelse, men om en forståelse for min uforstand. For ut av uforstand - kan det komme klokskap.
“Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That´s how the light gets in”
Det å være bevisst sine forlatelser gir styrke og klarhet.